Taiwans Skjebne i Spill: Hva Skjer hvis Kina Angriper?

Strategisk Sjakkspill
Kinas interesser i Sør-Kina-havet er dype og komplekse, ikke minst på grunn av regionens enorme handelsverdi. Akkurat som handelen i USA avhenger av Panamakanalen, og Europas handel av Suezkanalen, er Kinas handel avhengig av Malakkastredet, en viktig maritim rute som forbinder Sør-Kina-havet med Det indiske hav.

Øybygging og Maktspill 
Kina har engasjert seg i en strategisk manøver for å sikre tilgang til denne kritiske sjøruten i Sør-Kina-havet gjennom bygging av kunstige øyer. Dette er et forsøk på å unngå å bli fanget i en konflikt med nabolandene, som alle er alliert med USA. Øybyggingen fra både Kina og naboland som Malaysia og Vietnam øker den regionale spenningen og indikerer en mulig fremtidig konflikt.

Kritisk for Kinas økonomi
Ifølge en analyse fra Center for Strategic and International Studies (CSIS), utgjør Sør-Kina-havet en handelsverdi på $1.47 trillioner for Kina, som tilsvarer 39.5 prosent av Kinas totale handel med varer. Til sammenligning er Sør-Kina-havet verdt omkring $208 milliarder for USA, noe som utgjør 5.72 prosent av landets totale handel.

Taiwans Selvstyre og Kinas Krav 
Taiwan har vært selvstyrt og uavhengig av Kina siden 1949, men Beijing anser øya som en del av sitt territorium. Beijing har forpliktet seg til å etterhvert "forene" Taiwan med fastlands-Kina, om nødvendig ved bruk av militær makt.

Mange eksperter og ledende skikkelser, deriblant en amerikansk firestjerners general samt milliardærene Elon Musk, Ray Dalio, og Warren Buffett, vurderer det som sannsynlig at Kina til slutt vil forsøke å invadere Taiwan. Denne vurderingen er basert på en kombinasjon av regionens strategiske betydning, Kinas økende militære tilstedeværelse, og den historiske konteksten som knytter Taiwan til fastlandet Kina. Den potensielle invasjonen er sett på som en del av Kinas langtidsplan for regional dominans og en gjenforening av det de anser som fortapt territorium fra borgerkrigstiden.

Selv om USA brøt de diplomatiske forbindelsene med Taiwan i 1979 for å styrke forholdet til Kina, opprettholder de fortsatt uoffisielle relasjoner gjennom Taiwan Relations Act (TRA). Denne loven forplikter USA til å forsyne Taiwan med forsvarsvåpen og uttrykker bekymring for enhver ikke-fredelig løsning angående Taiwans skjebne.

Handelsbetydning og Forsvar 
Taiwan Relations Act (TRA) har muliggjort at USA fortsatt kan opprettholde handelsforbindelser med Taiwan, noe som er av stor betydning for den globale varestrømmen, spesielt innenfor området av datamaskinkomponenter som mikrobrikker. Denne loven har bidratt til å bevare Taiwans rolle som en nøkkelspiller i den internasjonale forsyningskjeden, og understreker øyas betydning i den teknologiske infrastrukturen på global skala.

Taiwans Beredskap mot Kinas Militære Trusler
Taiwan, en selvstyrt øy med en befolkning på 23 millioner, har intensivert sin militære trening og forberedelser i møte med økende kinesiske trusler. Til tross for at Taiwan er betydelig mindre enn Kina både i befolkning og militær styrke, har landet forbedret trening og lagring av militært utstyr. Taiwan har en stående hær på 169 000 aktive tjenestepersoner, sammenlignet med Kinas 2 millioner. Selv om Kina har overlegenhet i luft-, marine- og ildkraft, har Taiwan gjort fremskritt under president Tsai Ing-wens ledelse.

Under president Tsai Ing-wens ledelse har Taiwan økt militærbudsjettet, støttet innenlandske forsvarsprosjekter som ubåtproduksjon, modernisert sitt reservestyrkesystem, og forlenget varigheten av verneplikt. Landet har gjort store innkjøp av våpen fra USA, inkludert infrarøde sporingssystemer for F-16-jagerfly, samt forskjellige missilsystemer og kommunikasjonsutstyr. Til tross for dette står Taiwan overfor utfordringer knyttet til leveringsforsinkelser fra USA, blant annet på grunn av COVID-19 og omfordeling av våpen til Ukraina.

Geografisk har Taiwan fordelen av å være en øy, noe som kan komplisere en eventuell invasjon. Ekspertene mener at Taiwans fjellrike terreng og tette urbane områder kan være utfordrende for en invaderende styrke. Taiwanstredet er kjent for å være utfordrende, og det antas at det er begrenset med strender egnet for en amfibisk invasjon.

Taiwan forbereder seg på asymmetrisk krigføring, en taktikk som innebærer å gjøre en invasjon så vanskelig og blodig at en potensiell angriper kan anse kostnaden som for høy. Med en "X-faktor" i form av en fast bestemt befolkning villig til å forsvare øya, styrker Taiwan sin evne til å motstå en mulig kinesisk invasjon

Internasjonale Implikasjoner
Denne antatte sannsynligheten for en invasjon skaper en atmosfære av usikkerhet og bekymring både regionalt og globalt, og påvirker både politiske og militære strategier. En konflikt i Taiwanstredet ville ha store internasjonale implikasjoner. USA og Kina står overfor en kritisk fase i deres komplekse forhold, og enhver konflikt i Taiwanstredet ville påvirke global stabilitet og handel. Med Taiwan som en viktig aktør i den globale forsyningskjeden for mikrobrikker, ville konsekvensene av en konflikt potensielt ha langtrekkende konsekvenser for teknologibransjen.

Optimisme etter Biden-Xi-møtet
Taiwans utsending, Morris Chang, uttrykker optimisme etter det nylige møtet mellom USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jinping. Chang, grunnleggeren av Taiwan Semiconductor Manufacturing Company, mener at dette toppmøtet kan bidra til å redusere spenningene mellom de to stormaktene. Han understreker viktigheten av stabile forhold for pålitelige forsyningskjeder og peker på møtets betydning for stabilitet i Taiwanstredet. Chang betegner samtalen mellom Biden og Xi som fruktbar, spesielt med tanke på gjenopptakelsen av høynivå militærkommunikasjon, noe som kan lette på de anstrengte forholdene i regionen.

For første gang siden 1985 besøkte Kinas president Xi Jinping San Francisco, en bemerkelsesverdig retur siden hans dager som en beskjeden kommunistparti-leder i en liten by. Dette markerer også hans første besøk til USA på seks år, noe som fremhever betydningen av møtet.

Forbedret Dialog Reduserer Kanskje Konfliktrisiko
Victor Cha, senior visepresident for Asia og Korea ved Center for Strategic and International Studies (CSIS), markerer også det nylige møtet mellom president Biden og president Xi på APEC-toppmøtet en betydelig forbedring i kommunikasjonen mellom verdens to største økonomiske makter, noe som kanskje tyder på en lavere risiko for konflikt.

Sterk Reaksjon fra Kina på Bidens Uttalelser
Etter et møte med pressen, hvor president Biden ble spurt om å karakterisere Xi Jinping som en diktator, har hans respons vakt sterk reaksjon i Kina. Biden beskrev Xi som en diktator "i den forstand at han er en fyr som styrer et kommunistisk land" og påpekte at det kinesiske regjeringssystemet er fundamentalt forskjellig fra det amerikanske.

Dette utløste en skarp tilbakemelding fra Kina, hvor Reuters rapporterer at Kinas utenriksdepartement tar kraftig avstand fra Bidens uttalelser, og kaller dem "ekstremt feilaktige og uansvarlige politisk manipulasjon."

En høytstående amerikansk tjenesteperson har understreket at det ifølge Xi Jinping ikke foreligger noen planer om militær intervensjon mot Taiwan i nærmeste fremtid. Samtidig har Xi Jinping på sin side uttalt at Taiwan-spørsmålet er "det største og farligste temaet" i forholdet mellom Kina og USA, noe som tydeliggjør den voksende geopolitiske spenningen.

Kort oppsummert
Selv om Kina ønsker å ta kontroll over Taiwan, vil en slik operasjon ikke være så enkel som man kanskje skulle tro. For å vinne en slik krig, vil Kina trenge betydelig støtte fra andre nasjoner, og det er uklart hvem dette kan være, spesielt ettersom Russland har mistet "nesten halvparten" av sin kampdyktighet på grunn av krigen i Ukraina. Enhver militær konflikt mellom Kina og Taiwan vil påvirke global stabilitet og økonomi betydelig, med spesielt fokus på teknologisektoren og den globale forsyningskjeden for mikrobrikker. Taiwans skjebne og regionens fremtidige sikkerhetslandskap er dermed av stor betydning for mange nasjoner, ikke bare for Kina og USA.